A A A
Kontrastverktøy Kontrastverktøy
Hjem/Alle tjenester/Byggesak, teknisk og landbruk/Eiendomsskatt/Taksering/verdivurdering

Taksering/verdivurdering - retningslinjer og regelverk

Eiendommer som må takseres av kommunen:

  • Boligeiendommer hvor kommunen ikke har mottatt boligverdi fra Skatteetaten
  • Fritidsboliger, kårbolig og våningshus på landbrukseiendommer, boenheter i kombinerte bygg og andre boliger, samt garasje og uthus med egne bruksnummer.

Retningslinjer for taksering

Eidsberg kommune har valgt sakkyndig nemd og klagenemnd. Det er sakkyndig nemnd i Eidsberg kommune som har ansvaret for takseringsarbeidet, og som fastsetter eiendomsskattegrunnlaget på eiendommen. Sakkyndig nemnd og klagenemnd er politisk valgt. Som et hjelpemiddel til besiktigelsen og den påfølgende takseringen, blir det benyttet egne takseringsregler som ble fastsatt og vedtatt av sakkyndig nemnd i dokumentet "Rammer og retningslinjer for taksering av eiendommer i Eidsberg kommune". Areal på bygninger tar utgangspunkt i bruksarealet som grovt sett er arealet innenfor ytterveggene på bygningen. Arealet blir målt for hver etasje i bygningen. Etasjene blir gruppert i kjelleretasje, underetasje, hovedetasje(r) og loftsetasje.

Slik gjøres takseringen/verdivurderingen

Ved taksering av eiendommen har en gått ut fra de faktaopplysningene som er registrert i eiendomsregisteret Matrikkelen. Videre har eiendommen blitt utvendig besiktiget og vurdert etter takseringsregler som er fastsatt av en kommunalt oppnevnt sakkyndig nemnd. Der vi manglet opplysninger om areal, ble bygningene målt ved en utvendig oppmåling. BRA: Dette omfatter alt areal innenfor yttervegg (inkl. boder, trapperom mv.) 

Alle med fastsatt takst har tidligere fått tilsendt faktainformasjon over eiendommen og en veiledning til de forskjellige punktene i skatteseddelen. Fastsatt takst gjelder normalt i 10 år og faktainformasjon sendes derfor ikke ut årlig.

Hvor kommer kvadratmeterprisene fra?

Omsetningsverdier fra perioden 2014-2016 er hentet fra Statistisk sentralbyrå, Sakkyndig nemnd har vedtatt kvadratmeterpris ut fra dette tallmaterialet. Eiendomsskatteloven § 8A-2) regulerer takstnivået, men nemnda vil i de fleste tilfeller velge en litt forsiktig tilnærming i forhold til i en antatt markedsverdi.

Hva ligger bak vedtatte sonefaktorer?

Sonefaktor 1,2 benyttes for Mysen innenfor grensene slik de fremgår av kommunedelplan for Mysen. For øvrige eiendommer i Eidsberg benyttes sonefaktor 1. Sonene er satt på bakgrunn av faktiske forskjeller og gjennomsnittlige omsetningsverdier.

Hvilket arbeid er det besiktigerne har utført?

Besiktigerne er i dette oppdraget oppnevnte personer, både ansatte i Eidsberg kommune og øvrige. Besiktigerne har gjennomgått en ukes kurs holdt av Eskan AS, med trening i felt bestående av:

  • Opplæring knyttet til forståelse av eiendomsskatteloven
  • Oppmåling av de enkelte bygg som inngår i takstgrunnlaget
  • Bruk av tekniske hjelpemidler knyttet til registreringen (laser og komtek besiktiger)
  • Opplæring i skjønnsmessige vurderinger knyttet til forhåndsbestemte kriterier for de ulike bygg og eiendommer.

Hvorfor er boligen/garasjen/ hytten/tomten på landbrukseiendommen taksert?

Boliger (inkl. våningshus og kårboliger), garasje til bilen, uthuset til hagemøblene og annet bolig relatert, hytter og tomt skal ha eiendomsskattetakst. Man kan lese mer om dette i KS sitt notat; "Eiendomsskatt på gårdsbruk". Viser til punkt 2.4 "boligdelen av landbrukseiendom" som du finner under punktet Eiendomsskatt på gårdsbruk nedenfor.

"Hvorfor har jeg fått en takst på hytta? Jeg eier ikke den, det er det de som fikk bygge på min eiendom som eier"

Det er eiendommen som skal verdi-fastsettes ved takst. Eiendommen består av tomt med tilhørende bygningsmasse, og hjemmelshaver (tinglyst eier) står økonomisk ansvarlig for alle heftelser.

Eiendomsskatt på gårdsbruk

Boligdelen av landbrukseiendom -  her finner du mer informasjon om eiendomsskatt på gårdsbruk.

Våningshus

Det er på det rene at boligdelen av landbrukseiendom er skattepliktig. Når det gjelder våningshus fremgår dette av forarbeidene til den tidligere eiendomsskatteloven § 7 bokstav e, se Ot.prp. nr 44 (1974-75) s. 13, hvor det heter:

”Det er ellers føresetnaden at kommunestyret skal kunna gjera vedtak om fritak for eigedomsskatt med heimel i bokstav d (feilskrift for e?) i denne paragrafen for eigedomar som vert nytta til jord- eller skogbruk, bortsett frå våningshus med høveleg tuft og område som går inn under vedteken reguleringsplan.”

Våningshuset med passende tomt skal altså alltid beskattes. Det er ikke fastsatt noe nærmere om hva som skal betraktes som en passende tomt. Vi har inntrykk av at mange kommuner tar utgangspunkt i at 1 – 1,5 mål er passende tomt. I mangel av andre holdepunkter kan det ikke være noe i veien for at kommunene benytter dette som en ”tommelfingerregel”. Konkrete forhold kan imidlertid tilsi at den passende tomten er større eller mindre enn dette. Et eksempel kan være hvis det er et større hage/park rundt våningshuset.

Kårbolig, annen bolig og hytter

Avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus har ført til spørsmål om hvordan det forholder seg med kårboliger, andre boliger og hytter på jordbrukseiendommen. Finansdepartementet har i brev av 12.6.2007 uttalt at:

”Begrunnelsen for avgrensningen av jordbruksfritaket mot våningshus, er at boliger bør skattlegges uten hensyn til om bolighuset ligger fritt i kommunen eller om det er knyttet til en landbrukseiendom. Dette argumentet vil etter departementets mening også gjøre seg gjeldende i forhold til andre boligeiendommer på en landbrukseiendom, som for eksempel kårboliger og utleiehytter.”

Det riktige vil altså være at alle boliger og hytter, herunder utleiehytter, blir beskattet.

Dersom eiendommen har et skogshusvær, seter el. som i hovedsak brukes som fritidseiendom, må denne også tas med i eiendomsskattegrunnlaget.